Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2017
Kategoriija: 
Kultuvra, girku
Čállit: 
Ola Graff

Temaet samisk musikk har en rekke ulike sider. Det er ikke mulig å gi innblikk i mer enn enkelte sider ved dette temaet. I denne artikkelen har jeg sett på utgivelse av samiske fonogram[1] i ulike land og bevilgende myndigheters (det norske Sametingets) støtte til produksjon av fonogram. Jeg har lagd oversikt over joikearkiv og samlinger i alle land, hva som finnes, og hvor mye som er offentliggjort fra disse arkivene. Spesielt har jeg sett på den samiske samlinga ved Tromsø Museum. Jeg har også analysert kjønnsdimensjonen ved joiketradisjonen, sett på akademiske arbeider om joik, medieomtalen av samisk musikk, og til slutt hvilke utdanningsmuligheter som finnes.

Produksjonen av samiske fonogram synes å vise en livskraftig kultur med stor aktivitet. Det har vært utgitt fonogram med samisk musikk i 70 år. Antallet har økt tiår for tiår. Det er utgitt fonogram i flere land, men Norge har klart flest utgivelser. Det totale antallet utgitte samiske fonogram er muligens rundt 500. I tillegg er det de seinere årene flere digitale utgivelser. Nordsamisk dominerer som språk.

Sametinget er den viktigste bevilgende myndigheta. Antall søknader til Sametinget har variert en del gjennom de siste ti årene. Men antall tildelinger har holdt seg ganske stabilt på gjennomsnittlig 14–15 i året. Den totale størrelsen på bevilgninga har variert noe, men har stabilisert seg på litt over 2 millioner kroner i året.

Det har vært store forskjeller i hvor mye et fonogramprosjekt har fått i støtte. Det har skilt opp til 200 000 kroner. Den gjennomsnittlige bevilgninga over de siste ti årene har vært kr 142 000. Det oppnevnes konsulenter som avgir innstilling etter visse kriterier. Men disse dokumentene er unntatt offentlighet. Det er derfor ingen mulighet for å gi noen vurdering av hvordan kriteriene fungerer.

Det finnes joik i en rekke offentlige arkiv i mange land, spesielt i Norge, Sverige og Finland. Trolig eksisterer det ca. 14 000–15 000 joiker totalt i disse arkivene. Norge har 9000–10 000. Tromsø Museum er den klart største samlinga med ansvar både for innsamling, ivaretaking, formidling og forskning. Samisk arkiv i Kautokeino er under oppbygging. En del arkiv har offentliggjort joiker fra samlingene, men det er ganske lite som er offentliggjort.

Gjennom arkivmaterialet synes det som om joiketradisjonen har noen kjønnsmessige ulikheter. I de fleste tilfellene er det dokumentert flere mannlige enn kvinnelige joikere. Problemet med dette er at de fleste innsamlere har vært menn, noe som kan ha påvirket innsamlinga. Gjennom arkivmaterialet synes det også som om det er en overvekt av joiker til menn.

Det har vært skrevet en rekke avhandlinger om joik i flere land, noe som viser at det har vært interesse for temaet.

Det skrives mye om samisk musikk i norske medier. Det er snakk om flere hundre artikler i året i en rekke aviser. Artiklene uttrykker generelt et positiv syn på den samiske musikken.

I grunnskolen i de samiske områdene er joik og samisk musikk en del av læreplanen. Joik og samisk musikk er nå en del av pensum på alle norske videregående skoler med musikklinje. Fra 1990-tallet har det vært lagd ulike utdanningstilbud innen samisk musikk på høgskole- og universitetsnivå.

--

[1]: Med fonogram menes musikk utgitt på et fysisk medium, kassetter, vinylplater (LP, EP, singel) og CD-er. DVD med musikk er ikke regnet med. Avgrensing og definisjon av et samisk fonogram har flere problemer. Et spørsmål er om man skal ta med samiske artister som ikke synger på samisk (som for eksempel Lapp-Lisa og Jokkmokks-Jokke). Disse er ikke regnet inn i tallene under. Et annet problem er en rekke samleplater hvor man henter enkelt-spor fra utgitte plater. Disse er heller ikke regnet inn. En tredje gruppe som ikke er regnet inn, er ikke-samiske artister som spiller samisk musikk, som for eksempel Jan Garbarek og tromsøgruppa Gulløye. Melodier som bare publiseres digitalt, men ikke utgis som fysisk plate, kan regnes inn, men det er ikke gjort i tabellene under. Det finnes noen plater med ikke-samiske artister hvor det deltar en joiker på ett eller et par spor. Disse er regnet med.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2017
Kategoriija: 
Kultuvra, girku
Čállit: 
Ola Graff

Sámi musihkka fáttáš leat ollu iešguđetlágan bealit. Ii leat vejolaš čuvget eará go muhtin beliid dán suorggis. Lean dán artihkkalis geahčadan sámi fonográmmaid[1] iešguđet riikkain ja movt ruhtajuolludeaddji eiseválddiid (Norgga Sámediggi) leat juolludan doarjagiid fonográmma buvttademiide. Lean ráhkadan listu luohtearkiivvain ja čoakkáldagain buot riikkain, mii doppe gávdno ja man ollu lea almmuhuvvon dain arkiivvain. Earenoamážiid lean geahččan sámi čoakkáldaga Tromssa museas. Lean maid guorahallan sohkabeali dimenšuvnna juoiganárbevierus, geahččan akademalaš bargguid juoigama birra, mediaságastallama sámi musihka birra, ja loahpas vel makkár oahpahusvejolašvuođat gávdnojit.

Sámi fonográmma buvttadeapmi orru leamen nanu kultuvra ollu doaimmaiguin. Leat almmuhuvvon fonográmmat sámi musihkas juo 70 jagi. Lohku lea lassánan juohke logi jagis. Leat almmuhuvvon fonográmmat máŋgga riikkas, mas Norggas leat eanemus almmuheamit. Obbalaččat almmuhuvvon sámi fonográmmat leat jáhkkimis birrasiid 500. Dasa lassin leat daid maŋemus jagiid almmuhuvvon ollu digitála buktaga. Eanemus gullo davvisámegiella gielaid ektui.

Sámediggi lea mávssoleamos ruhtajuolludeaddji eiseváldi. Man ollu ohcamušat leat boahtán Sámediggái lea rievddadan oalle ollu dan maŋemus logi jagis. Juolludemiid lohku lea leamaš oalle dásset 14-15 jahkái. Obbalaš juolludemiid lohku lea rievddadan veahá, muhto orru ahte lea dássen badjelaš 2 millijovnna ruvnno jahkásaččat.

Leat leamaš stuora erohusat das man ollu juohke fonográmmaprošeakta lea ožžon doarjaga. Erohusat leat leamaš gitta 200.000 ruvdnui. Gaskamearálaš ruhtajuolludeapmi dan maŋemus logi jagis lea leamaš 142.000 ruvnno jahkái.

Nammaduvvojit konsuleantat geat mearridit muhtin kriteraid mielde, muhto dát dokumeantat eai leat almmolaččat. Danne ii leat vejolaš árvvoštallat movt kriterat doibmet.

Gávdnojit luođit ollu almmolaš arkiivvain máŋgga riikkas, earenoamážiid Norggas, Ruoŧas ja Suomas. Jáhkkimis gávdnojit birrasiid 14-15.000 luođi oktiibuot dain arkiivvain. Norggas leat 9-10.000. Tromssa museas lea stuorimus čoakkáldat, gos lea maid ovddasvástádus čohkket, vára váldit, gaskkustit ja dutkat daid. Sámi arkiiva Guovdageainnus lea vuos álggahan dásis. Muhtin arkiivvat leat almmuhan luđiid čoakkáldagain, muhto lea ain unnán mii lea almmuhuvvon.

Arkiivamateriála vuođul orru leamen ahte juoiganárbevierus leat muhtin erohusat sohkabeliid ektui. Eanas dáhpáhusain leat dokumenterejuvvon eambbo dievdoolbmot go nissonolbmot juoigan. Váttisvuohta dás lea ahte eanas luohtečohkkejeaddji leat leamaš dievdoolbmot, juoga mii sáhttá váikkuhan čohkkemii. Arkiivačoakkáldagas orru maid leamen nu ahte leat eambbo luođit dievdoolbmuide.

Leat čállojuvvon ollu dutkamušat luođi birra máŋgga riikkas, juoga mii čájeha ahte olbmot leat beroštan fáttás.

Sámi musihka birra čállo ollu dáčča mediain. Dás lea sáhka máŋga čuođi artihkkalis ollu aviissain. Artihkkaliin ovdanboahtá obbalaččat positiivvalaš oaidnu sámi musihka hárrái.

Sámi guovlluin lea luohti ja sámi musihkka oassin oahppoplánas. Luohti ja sámi musihkka lea dál oassin lohkanmearis buot norgga joatkkaskuvllain, main lea musihkkasuorgi. 1990-logu rájes leat ásahuvvon oahppofálaldagat sámi musihka birra allaskuvlla- ja universitehtadásis.

--

[1]: 1 Fonográmmain oaivvilduvvo musihkka mii lea almmuhuvvon fysalaš medias, kaseahtain, vinylpláhtain (LP, EP, siŋgel) ja CD’at. DVD mas lea musihkka ii leat lohkkon mielde. Ráddjema ja definišuvnna ektui leat Sámi fonográmmas ollu váttisvuođat. Okta gažaldat lea ahte galgá go váldit mielde sámi artisttaid geat eai lávllo sámegillii (nugo Lapp-Lisa ja Jokkmokks-Jokke). Dat eai leat lohkkon mielde loguide vuollelis. Eará váttisvuohta leat ollu oktasašskearrut main viežžá ovttaskas saji almmuhuvvon pláhtas. Dat maid eai leat lohkkon mielde. Goalmmát joavku mii maid ii leat lohkkon mielde leat earát go sápmelaččat geat čuojahit sámi musihka, nugo ovdamearkka dihte Jan Garbarek ja Tromssa joavku Gulløye. Šuoŋat mat dušše almmuhuvvojit digitála hámis, eai ge almmuhuvvo fysalaš pláhttan, daid gal sáhttá lohkat mielde, muhto eai leat dahkkon dain tabeallain maŋŋelis. Gávdnojit muhtin pláhtat main eai leat sápmelaš artisttat, muhto de oasálastá muhtin juoigi ovtta dahje guovtti sajis. Dat gal leat lohkkon mielde.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2017
Kategoriija: 
Kultuvra, girku
Čállit: 
Ada Einmo Jürgensen

Scenekunst er en av grunnsteinene i nasjons- og identitetsbygging hos alle verdens folk og nasjoner. Her er det tatt eksempler og sammenligninger fra norsk nasjons- og identitetsbygging i en norsk postkolonialistisk tid, sammenlignet med den samiske situasjonen på norsk side av Sàpmi fra 1970-tallet. Her er det kun de samiske teaterinstitusjonene som er faste på Sametingets budsjett, som er med. Deres situasjon, økonomi, rekkevidde og ståsted er diskutert gjennom statistikk fra teatrene og Sametingets bevilginger. Til slutt legges det fram noen forslag til tankesett og handling vedrørende framtiden for samisk scenekunst, rettet til nasjonalstaten Norge og Sametinget i Norge.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2017
Kategoriija: 
Kultuvra, girku
Čállit: 
Ada Einmo Jürgensen

Scenetjeahpoe lea akte dejstie maadthgierkijste nasjovne- jïh identiteetebigkemisnie gaajhki veartenen åålmegi jïh nasjovni luvnie. Daesnie leam vuesiehtimmieh jïh viertiestimmieh vaalteme nöörjen nasjovne- jïh identiteetebigkemistie akten nöörjen postkolonialisteles tïjjen, viertiestamme dejnie saemien tsiehkine 1970-låhkoen raejeste Saepmien nöörjen bielesne. Daesnie ajve doh saemien teatereinstitusjovnh mah leah ihkuve saemiedigkien budsjedtesne mah leah meatan. Dej tsiehkie, ekonomije, jaksoemierie jïh våarome leah digkiedamme statistihken tjïrrh teaterijstie jïh Saemiedigkien dåarjoej tjïrrh. Minngemosth såemies raeriestimmieh båetieh vuajnojde jïh dahkojde saemien scenetjeahpoen båetijen aejkien bïjre, mejtie leam tjuvtjiedamme nasjonaalestaatese Nöörje jïh Saemiedægkan Nöörjesne.