Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2023
Kategorije: 
Årrojedåehkie
Tjaelijh: 
Mikkel Berg-Nordlie

Gånnå li stádasáme «guovdásj bájke»? Máhttep gusgudik goassak dav diehtet, daj dáhtáj ma miján liuddni? Dát artihkal lájttásit gehtjat nágin tállagáldojtsámij birra, ja konkludieri dajna ahte ij la nav buorredille. Sierraláhkáj jus stádaårroj sámij birra giehttop— ja gå sjaddi ájn vil ienep stádasáme, de sámeálmmuklåhkåma majda sij e fárruj váldeduvá, binnebutja binnebut åvdedi ålles sáme álmmugav. Kvantitatijvadáhtá sámij birra li læhkám (a) iehpedárkkela jamålsudahkes ájge milta mij guosská sáme definisjåvnåhárráj; (b) geografijjalasj såvnåj milta váj moaddasáme ålgoduvvi, ja muhttijn jut dáttja li fáron; (c)sámijt ålgodam dåssju definisjåvnåj ano baktu.Artihkal argumentieri ahte mijá buoremus vædtsakdutkama hárráj, li sámedikkij jienastuslågo, vájku ællaga da ållu perfekt. Låhpan artihkal aj gåvvit makkirstádasuohkana ma littji sámij urbána «guovdásjguovlo» — sihke Sámeednamin ja Sámeednamaålggolin — ja gatját majt politihkkára ja dutke máhttidahkat sáme sebrudagá urbanisierima hárráj.Man urbanisieriduvvam li udnásj sáme, ja makkirurbána guovlojn årru? Dájda gatjálvisájda l gássjelabbovásstádusáv gávnnat gå ihkap lidji jáhkkám. Vuostasjtjuolmma l ahte gatjálvisájn li buojkulvisá majt máhttámoatte láhkáj definierit: «urbanisierim», «urbánaguovllo», ja gájkin åvdemusát «sábme». Nubbetjuolmma l ahte dálásj kvantitatijva dáhtá sámij birraij la ållu buoremus sámij urbanisierimav åtsådittjat.Dán kapihttala vuodo l åvdemusát girjjeAn urbanfuture for Sápmi?(red. Berg-Nordlie, Dankertsenog Winsvold 2022a), namálattjat girje nuppátkapihtalCities in Sápmi, Sámi in the Cities(Berg-Nordlie og Andersen 2022) ja álggokapihtal(Berg-Nordlie, Dankertsen og Winsvold 2022b).An urban future for SápmiNFR-prosjevtaEi urbanframtid for Sápmi?oajvvealmodibme. Prosjevtanságájdahtijma, medijájt ja dokumentajt åtsådijmadajna ájggomusájn ahte galgajma oahppat gåktusáme urbanisierim la politihkkaj, sosiála vidjurijdaja identitiehtajda vájkkudam. Prosjækta lij navtikvalitatijva dutkam nágin fenomiena vájkkudusájda,mij iesj aktu kvantitatijva láhkáj mihttiduvvá.Konklusjåvnå sáme urbanisierima birra ma tjuovvudåssju kvantitatijva dáhtájt galggá agev várrogisátåvdedit. Ajtu l tállamateriálla nuoges buorre vájmáhttep javllat sáme urbanisierimprosæssa ljådon. Máhttep aj várrogisát javllat makkir urbánasuohkana li sierraláhkáj ájnnasa dán aktijvuodan.Dán kapihttalin biedjap åvddån nágin dákkirkonklusjåvnåjt, ja majt galggá mujttet gå dájt låhkå.Vijddásappot galgav vuostatjin oanegattjatkommentierit nágin guovdásj buojkuldagájdefinisjåvnåjt, åvddål lájttálisát gehtjadav náginvuogijda ja gåktu l gæhttjalam sáme demografijjalasjdáhtájt åttjudit. Ja de ájgov — sierraláhkáj navtijut sámedikkij jienastuslågoj dáhtájda vuosedav —oajvvadit nágin vejulasj vásstádusájt gatjálvissajmakkir suohkana li ájnnasabmusa sáme urbanisierimaaktijvuodan. Vuostatjin ájgov tjadádit nuorttarijkajlándajt Vuodna, Svierik ja Suobma — ienemusátVuonarijkav gehtjadav — ja dan maŋŋela Ruossjav.Návti dagáv danen gå Ruossja sámijn la ållu ietjálágásjurbanisierimhiståvrrå gå nuorttarijkaj sáme, ja dilledáhtáj hárráj la ietjálágásj lulle ja alle gaskan.

Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2023
Kategorije: 
Årrojedåehkie
Tjaelijh: 
Mikkel Berg-Nordlie

Hvor er de bysamiske «kjerneområdene»? Er det engang mulig å vite det, gitt datamaterialet vi har forhånden i dag? Denne artikkelen ser kritisk på noenkilder til talldata om samer, og konkluderer med atdet ikke står så bra til, især hvis det er samer bosatti by man vil si noe om — og siden alt tyder på at detblir stadig flere urbant bosatte samer, blir samiskebefolkningsdata som ekskluderer disse stadigmindre representative for samefolket som sådan.Kvantitative data om samer har hatt en tendens til åvære (a) unøyaktige og ustabile over tid med tankepå hvem som defineres som same; (b) benytte seg avgeografiske soner som gjør at mange samer utelukkes,og i noen tilfeller at ikke-samer inkluderes; (c) benytteseg av samedefinisjoner som gjør at mange samerutelukkes. Artikkelen argumenterer for at vårt besteforskningsmessige kort på hånden i dag er, med noenforbehold, sametingenes valgmanntall. Artikkelen girtil sist en oversikt over hvilke bykommuner som kanvirke å være samenes urbane «kjerneområder» — bådei og utenfor Sápmi — og reiser noen spørsmål til debattom politiske og forskningsmessige grep som kan tasfor å møte urbaniseringa av det samiske samfunnet.Hvor urbaniserte er dagens samer, og i hvilkeurbane områder bor de? Disse spørsmålene ervanskeligere å få svar på enn man kanskje skulletro. Den første utfordringa er at spørsmålene brukerbegreper som kan defineres ulikt: «urbanisering»,«urbant område», og ikke minst «same». Ei annautfordring er at det eksisterende kvantitativedatamaterialet om samer ikke er optimalt for formåletå studere samiske urbaniseringsprosesser.Kapittelet du har for hånden er i hovedsak basertpå bokaAn urban future for Sápmi?(red. Berg-Nordlie, Dankertsen og Winsvold 2022a), nærmerebestemt bokas andrekapittelCities in Sápmi, Sámiin the Cities(Berg-Nordlie og Andersen 2022) ogintroduksjonskapittel (Berg-Nordlie, Dankertsenog Winsvold 2022b).An urban future for Sápmivarhovedutgivelsen til NFR-prosjektetEi urban framtidfor Sápmi?som gjennomførte intervjuer, mediestudierog dokumentstudier med den hensikt å frambringe nykunnskap om politiske, sosiale og identitetsmessigekonsekvenser av samisk urbanisering. Prosjektet dreideseg altså om kvalitativ forskning på konsekvenserav et fenomen som, i seg selv, måles kvantiativt.Det er fleire grunner til at de konklusjonene mankan gjøre om samisk urbanisering ut fra reinekvantitative data alltid bør presenteres med storeforbehold, men tallmaterialet er likevel godt nok tilat det er mulig å snakke om at det foregår en samiskurbaniseringsprosess og å gjøre seg noen forsiktigekonklusjoner om hvilke urbane kommuner som kan sieså være særlige viktige i sammenheng med denne. Dettekapitlet presenterer noen slike konklusjoner, og noenforbehold man må ha i bakhodet når man leser disse.Jeg vil i det videre først kort kommentere ulikedefinisjoner av sentrale begreper, før jeg med etkritisk blikk ser på noen metoder og forsøk på åframbringe samiske demografiske data. Deretter viljeg— med særlig henvisning til data fra sametingenesvalgmanntall— driste meg til å foreslå noenmulige svar på spørsmålet om hvilke kommunervi burde regne som de mest sentrale for samiskurbanisering. Jeg kommer først til å gjennomgåde nordiske landene Norge, Sverige, og Finland —med hovedfokus på Norge — og deretter Russland.Dette fordi samene i Russland har ei markantannerledes urbaniseringshistorie enn de nordiskesamene, og at datasituasjonen er ulik i øst og vest.