Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2021
Kategorije: 
Statistihke
Tjaelijh: 
Anders Sønstebø
Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2021
Tjaelijh: 
Øystein A. Vangsnes
Vigdis Nygaard
Bård Kårtveit
Kevin Johansen
Anders Sønstebø
Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2021
Tjaelijh: 
Øystein A. Vangsnes
Vigdis Nygaard
Bård Kårtveit
Kevin Johansen
Anders Sønstebø
Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2021
Kategorije: 
Statistihke
Tjaelijh: 
Anders Sønstebø
Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2020
Kategorije: 
Statistihke
Tjaelijh: 
Anders Sønstebø
Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2020
Kategorije: 
Statistihke
Tjaelijh: 
Anders Sønstebø
Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2020
Tjaelijh: 
Snefrid Møllersen
Iulie Aslaksen
Lene Antonsen
Trond Trosterud
Kevin Johansen
Anders Sønstebø
Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2020
Tjaelijh: 
Snefrid Møllersen
Iulie Aslaksen
Lene Antonsen
Trond Trosterud
Kevin Johansen
Anders Sønstebø
Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2019
Kategorije: 
Statistihke
Tjaelijh: 
Anders Sønstebø

I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ulike forhold utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju fagområder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet. I størst mulig grad er situasjonen i de samiske områdene sammenliknet med andre områder nord for Saltfjellet, og Norge som helhet. Statistikken er geografisk basert, og de samiske områdene er i denne sammenhengen definert som virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN-området).

Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen, dvs. antall fødte og døde, og innflytting og utflytting. Sammensetningen av befolkningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer, for STN-området, kommuner og landet som helhet.

Det andre temaet er utdanning. Statistikken gir tall for utdanningsnivå hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og hele Norge. Her vises også en tabell som belyser frafall i videregående skole. Bruk av samisk språk i skole og barnehage er tredje tema. Her er det tre tabeller som gir informasjon om hvordan bruk av samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole.

Inntekt og sysselsetting er fjerde og femte tema og er belyst gjennom to tabeller, gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring. Sjette tema er næringsutvikling. Det er to næringstabeller, hvor en tabell viser bedrifter etter næringshovedområde, og en ser spesielt på reindriftsnæringa.

Sjuende og siste tema er sametingsvalget. Det er vist to valgtabeller basert på siste sametingsvalg (2017), som viser godkjente stemmer etter parti/valgliste og innvalgte representanter på Sametinget.

Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2019
Kategorije: 
Statistihke
Tjaelijh: 
Anders Sønstebø

Dán kapihttalis ovdanbuvttán muhtin guovddáš tabeallaid mat govvidit makkár dilli lea mávssolaš surggiin sámi duohtavuođas. Dat leat fásta tabeallat mat leat mielde juohke girjealmmuheames, ja mat dasto addet gova movt iešguđet áššit rievddadit guhkes áiggi badjel. Kapihttal sisttisdoallá dán almmuheames 16 tabealla ja vihtta govvosa mat leat juhkkon čieža fágasuorgái, ja mat čuvgehit mávssolaš fáttáid sámi servodagas. Eanemus lági mielde leat sámi servodagat buohtastahtton eará guovlluiguin davábealde Sáltoduoddara, ja Norggain obbalaččat. Statistihkka lea vuođđuduvvon geográfalaččat, ja sámi servodagat leat dán oktavuođas definerejuvvon Sámedikki ealáhusaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu (SED- guovlu).

Vuosttaš fáddá lea álbmot, mas deattuhuvvo movt olmmošhivvodat rievddada, ja makkár áššit váikkuhit álbmotovdáneapmái, namalassii man ollu leat riegádan ja jápmán, sisafárren ja eretfárren. Čájehuvvo agi ja sohkabeale čohkkehus ja dilli čuvgejuvvo iešguđet geográfalaš dásis SED-guovllus, suohkaniin ja riikkas obbalaččat.

Nubbe fáddá lea oahpahus. Statistihkas leat logut oahpahusdásis, mas SED-guovlu buohtastahtto eará guovlluiguin davábealde Sáltoduoddara ja obbalaččat Norggain. Dákko čájehuvvo maid tabealla mii čuvgeha man oallugat heitet joatkkaskuvllas. Movt sámegiella adno skuvllain ja mánáidgárddiin lea goalmmát fáddá. Dás leat golbma tabealla mat muitalit movt sámegiela atnu ovdána, nugo mánáidgárddiin, vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas.

Dienas ja Barggahus lea njealját ja viđát fáddá, mii čájehuvvo guvttiin tabeallain, ja mas ovdanboahtá olbmuid gaskamearálaš dienas ja vearru, ja barggahusa olbmuid sohkabealli ja ealáhus. Dasa lassin leat guokte ealáhustabealla mas nubbi tabealla čájeha fitnodagaid ealáhussurggiin ja nubbi mii earenoamážiid geahččá boazoealáhusa hárrái.

Čihččet ja maŋemus fáddá lea Sámediggeválga. Čájehuvvojit guokte válgatabealla mat leat vuođđuduvvon maŋemus Sámediggeválgga (2017) ektui, mat čájehit bellodagaid/válgalisttuid dohkkehuvvon jienaid ja válljejuvvon Sámediggeáirasiid.