I denne artikkelen gjennomgår vi noen av SSBs mest sentrale statistikker som omhandler samiske forhold. Ettersom vi ikke har data som kan skille mellom samer og ikke-samer, tar disse statistikkene først og fremst utgangspunkt i en geografisk tilnærming, der Sametingets virkeområde for tilskuddsordninger for næringslivet (det såkalte STN-området) benyttes som utgangspunkt.
I gjennomgangen i artikkelen ser vi først på trekk ved STN-området, som i hovedsak omfatter kommuner og deler av kommuner i Nord-Troms og Finnmark. STN-området utgjør ikke et heldekkende eller representativt mål på samiske kjerneområder. Området omfatter først og fremst nordsamiske områder, og består dessuten utelukkende av spredt bebyggelse og mindre tettsteder. Såkalte «bysamer», som studier av Sametingets valgmanntall tyder på er en betydelig og voksende gruppe, er dermed ikke inkludert i den STN-baserte statistikken.
Det spredtbebygde preget til STN-området er en viktig forklaring for befolkningsmønsteret og -utviklingen vi ser i området. STN-området har vært preget av negativ folkevekst grunnet fødselsunderskudd og nettoutflytting til andre deler av landet over lenger tid. I løpet av de aller siste årene har riktignok befolkningsnedgangen bremset opp, noe som primært skyldes økt innvandring. I 2024 minket likevel folketallet i STN-området igjen med 122 personer som en følge av mindre innvandring, slik at det per 1.1.2025 bodde 53 073 personer i området. Befolkningsstrukturen bærer preg av å være aldrende og det er en overvekt av personer i aldersgruppene fra 50-årene og opp.
Utdannings- og inntektsnivået er lavere enn ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet. Eksempelvis har kun 25 prosent av befolkningen i STN-området utdanning på universitets-/høgskolenivå, mot 35 prosent. Den yrkesaktive delen av befolkningen er i større grad sysselsatt i primærnæringer og industri, og i mindre grad i en rekke tjenesterelaterte næringer.
At befolkningsstrukturen vi ser i STN-området til stor del preges av den spredte bebyggelsen, blir tydelig når vi sammenligner befolkningen med personer som bor i lignende strøk ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet.
I tillegg til SSBs statistikk om demografiske, sosiale og økonomiske data, basert på STN-området, presenterer artikkelen data om opplæring i samiske språk fra utdanningsstatistikk, egenregistrert kompetanse i samiske språk i folkeregisteret og data om reindrift fra Landbruksdirektoratet.
Dette kapitlet presenterer bakgrunnen for SSBs arbeid med samisk statistikk og gir en gjennomgang av tabeller og figurer fra SSBs samiske statistikk som belyser situasjonen på viktige områder for samiske samfunnsforhold i Norge i dag. Kapitlet er en fast del av Samiske tall forteller, og fokuserer på utviklingen i demografiske og sosioøkonomiske forhold i tradisjonelle samiske kjerneområdene over tid og endringer fra år til år.
SSB har ikke datagrunnlag for å skille mellom samer og ikke-samer. Derfor benytter SSB for samisk statistikk i hovedsak en geografisk basert tilnærming. Dette baseres på de kommuner og deler av kommuner (grunnkretser) i Nordland, Troms og Finnmark som omfattes av Sametingets virkeområde for tilskuddsordninger for næringslivet, det såkalte STN-området. Per 1.1.2024 bodde det 53 195 personer i dette området.
Statistikken for STN-området gir hverken noe heldekkende eller representativt bilde av den samiske befolkning og samfunnsforhold i Norge. Kommunene og grunnkretsene i STN-området omfatter kun de nordlige delene av de tradisjonelle samiske områdene og inkluderer ingen byområder. Statistikk for demografi, inntekt- og utdanningsnivå og næringsstruktur i STN-området reflekterer at strukturen og utviklingen i befolkningen og økonomien i STN-området er mer preget av bosetting i spredtbygde strøk og høy andel av sysselsatte i primærnæringer, enn det som er tilfelle ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet. Et annet fellestrekk ved områdene innenfor STN-området er at de er arktiske, her definert som at de befinner seg nord for polarsirkelen, noe som også bidrar til å forme næringsstrukturen og befolkningsutviklingen.
Etter flere år med negativ folketilvekst, var det i 2023 for første gang siden 1990 en økning i antall personer som var bosatt i STN-området. Dette skyldes først og fremst økt innflytting til området. Samtidig ble forskjellen mellom antallet døde og levendefødte noe mindre. Det er likevel fortsatt et klart fødselsunderskudd i STN-området, noe som reflekterer en aldrende befolkning. Utdanningsnivået i STN-området er lavere enn i resten av Nord-Norge nord for Saltfjellet. Stadig flere skaffer seg studie- eller yrkeskompetanse fra videregående skole. Inntektsnivået er lavere enn ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet og landet som helhet. En større andel er sysselsatt i primærnæringer, industri og bygg- og anlegg.
Statistikken for samiske språk i barnehager og skoler er ikke begrenset til STN-området. Data for grunnskolen er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), et nasjonalt nettsted som gir opplysninger om samiske språk i grunnskolen. Antall elever i grunnskolen som har samisk som opplæringsspråk har økt siden 2022. Antall elever med samisk i fagkretsen i videregående skole har økt, både fra skoleåret 2022/2023 og i løpet av de siste ti årene. Antall barnehager med samisk språktilbud er det laveste siden 2005.