Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2013
Kategori: 
Språk
Forfatter(e): 
Kaisa Rautio Helander
Yngve Johansen

I denne artikkelen drøftes hvordan rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt. Som analyseområde er valgt de seks kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk. Formålet i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen. Analysen viser at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.

Det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt. Veimyndighetene mangler retningslinjer i den såkalte skiltnormalen, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt. Den offentlige bruken av samiske stedsnavn er regulert i henhold til stedsnavnloven. Analysen viser at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.

Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven.

Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser. Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver .

I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter. Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan. Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2013
Kategori: 
Språk
Forfatter(e): 
Kaisa Rautio Helander
Yngve Johansen

Dán artihkkalis guorahallojuvvo sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain. Guorahallanguovlun leat válljejuvvon guhtta suohkana, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui. Artihkkalis suokkarduvvo, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis. Analysa čájeha, ahte vaikko Sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain.

Sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat adnon johtolatgalbbain. Ng. galbanormálas váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain. Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas. Analysa čájeha, ahte sámi báikenamatge eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat.

Suohkaniin lea maiddái geatnegasvuohta čuovvut Norgga lágaid ja ovddidit, ahte Sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit ee. johtolatgalbbaid tearbmaanus ja ahte sámi báikenamat váldojuvvojit virggálaš atnui báikenammalága gáibádusaid mielde.

Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat. Go Norggas leat gielaide guoskevaš lágat

fámus, de guovddáš eiseválddit berrejit dáhkidit, ahte leat maiddái ekonomalaš rámmat bidjat fápmui lágaid mielde gáibiduvvon doaimmaid.

Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid. Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái. Sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjelaš 20 jagi, muhto báikkálaš ja guovllolaš dási almmolaš orgánain orrot ain váilume buorit rutiinnat, mo dát lágat galget váldojuvvot vuhtii geavatlaš doaimmain.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes 16.1 miljovnna rádjai. Dan áigodagas lea ohcamušaid lohku golmmageardánit lassánan ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi. Ohcamušaid lohku lea áigodagas rievddadan gaskal 220 – 290. Oktiibuot leat leamaš eanemus juolludeamit ”eará doaimmaide”, dat lea poasta mii čohkke sámi kulturviesuid, festiválaid, sámi girkoáššiid, sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid. Dan áigodagas juolluduvvui 25 % girjjálašvuhtii. Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus. Finnmárku lea áigodagas ožžon 2/3 oasi kulturulbmiliid juolludemiin. Go geahččá áigodaga ollislaččat, de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušsupmis ja juolluduvvon doarjagiin.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Likestilling
Forfatter(e): 
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Jon Todal
Yngve Johansen

We see an uneven gender distribution in STN-areas (Sami Parliament subsidy schemes for business development) in a range of fields. In these areas, there is an excess of women only in the 80 and older age category. Based on data from 2001-2005, the probability of reaching the age of 75 for 15 year olds in STN-areas is about 56% for men and 80% for women. Approximately 5% of the population received disability benefits between 2004 and 2008, slightly more men than women. In 2004, 2.1% of men and 1.2% of women received social security benefits. In reindeer herding and agricultural areas, 80% of men are either siidainnehavere (siida proprietors) or main users, and 97% have their main employment in fisheries. The register of voters has shown a small but clear majority of men in all Sami Parliament votes, and in 2009 only the constituency of ‘Sør-Norge’ had a majority of women voters. In 2009, there was a marked majority of women voters between the age of 18 and 29. In the 2010/11 school year, almost 10% more girls than boys were learning Sami as a First of Second Language at the primary and lower secondary level. At the high school level, the difference had risen to almost 12%. In STN-areas, 13% more women than men have more than three years of post-secondary education. Boys in STN-areas have a higher high school dropout rate, especially for those in vocational programs, where only about a fourth of students complete their education within five years.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Likestilling
Forfatter(e): 
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Jon Todal
Yngve Johansen

SED-guovllus lea nissonbadjebáza dušše jahkekategoriijas badjel 80 jagi. Boazodoalus ja eanadoalus leat 80 % dievddut juogo siidadoalloeaiggádat ja váldogeavaheaddjit ja 97 % lea váldobargun guolásteapmi. Jáhkehahtti vejolašvuohta šaddat 75 jagi SED-guovllu 15 jahkásaččaide 2001 gitta 2005 loguid mielde, lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 %. SED-guovllus jagiid 2004-2008 ožžo su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju, veaháš eanet dievddut go nissonat dan áigodagas. 2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SED- guovllus sosiálaveahki.

Jienastuslogus lei unnán, muhto čielga dievdduideanetlohku čađahuvvon Sámediggeválggain ja 2009 válggain lei dušše válgabiires “Lulli-Norga” mas lei nissoneanetlohku. 2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi.

Skuvlajagi 2010/11 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas, sihke sámegiella 1. ja 2. gielas. Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta gitta 12 % rádjai. SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut, geain lea 3 jagi dahje eanet allaskuvllas-universitehtas. SED-guovllus heitet bártnit dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš oahpposurggiin, mas duššo 1⁄4 oassi ollášuhttá maŋŋil vihtta jagi.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Likestilling
Forfatter(e): 
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Jon Todal
Yngve Johansen

På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området. I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år. Sannsynligheten for å bli 75 år for 15- åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %. I STN-området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden. I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp. I reindrift og jordbruk er 80 % av mennene enten siidainnehavere eller hovedbrukere, og 97 % har sitt hovedyrke i fiskeriene. Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt. I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29 år. I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk. På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %. I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet. Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjett til kulturformål økt fra 10.2 millioner til 16.1 millioner. I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang. Antall søknader i perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter. 25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur. Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet. Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål. Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å samsvare.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2010
Kategori: 
Skole, undervisning
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

Hvorvidt elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år etter skolestart eller ikke, har svært stor innvirkning på hvilket utdanningsnivå de er på i 30-årsalderen. Nesten 70 % av dem som gjennomfører videregående opplæring på allmennfaglig studieretning i løpet av fem år, og 24% av dem som gjennomfører innen fem år på yrkesfaglig studieretning, har universitets- eller høgskoleutdanning. Tallene for dem som ikke gjennomfører innen fem år, er henholdsvis 19 % og 7 %. Omtrent 15 % flere jenter enn gutter tar universitets- /høgskoleutdanning.

Av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994– 1996, bor ca. 45 % i dette området i 2009. 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående skole innen fem år, enn av dem som fullførte, bor i STN-området. Det er flest gutter (56 %) som ikke har fullført yrkesfaglig studieretning innen fem år, og færrest jenter som har fullført allmennfaglig studieretning (31 %), som bor i STN-området.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2010
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

Joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi ovdalgo 5 jagi leat gollan, váikkuha hui ollu 30- jahkásaččaid oahppodássái. Dain geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu, dábálašfágalaš suorggis lea measta 70 % universitehta dahje allaskuvlaoahppu, ja 24 % sis geain lea fidnofágalaš oahpposuorgi. Lohku sis geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa lea vástideaddji 19- ja 7 %. Sullii 15 % eanet nieiddat go bártnit váldet universitehta/allaskuvla oahpu.

Ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 SED-guovllus, ásset dan guovllus su. 45 % jagi 2009. 13 % eanet sis geat eai čađahan oahpu 5 jagi siste orrot SED-guovllus. Sis geat eai leat čađahan fidnofágalaš oahpposuorggi viđa jagi sisa leat eanas bártnit (56%), ja leat unnimus nieiddat geat leat čađahan dábálašfágalaš oahpposuorggi (31%) ja geat orrot SED-guovllus.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2009
Kategori: 
Skole, undervisning
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser at det er flere som ikke har gjennomført videregående opplæring enn landsgjennomsnittet. På den annen side har kvinner i SUF-området en relativt høy andel som har fullført universitets- eller høgskoleutdanning. I spredtbygde strøk er andelen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den er litt under i tettsteder. Blant menn i SUF-området er andelen av dem som har universitets- eller høgskoleutdanning, lavere enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder det på tettsteder .

Det er færre ungdommer i SUF-området som går direkte fra grunnskole over til folkehøgskole eller videregående skole, enn hva tilfellet er for elevene i resten av landet.

Gjennomstrømmingen i den videregående skolen viser også at færre fra SUF-området fullfører på normert tid og flere slutter. Det gjelder særlig blant guttene. Dette bildet er tydeligst på yrkesfaglig studieretning. Denne situasjonen har endret seg lite over tid.

Et interessant trekk er at den direkte overgangen fra videregående (studiekompetanse) til universitets- og høgskoleutdanning er høyere i SUF- området enn landsgjennomsnittet. Det er færre som fullfører videregående utdanning, men blant dem som fullfører, tyder tallene på at det er høy motivasjon for å ta universitets- eller høgskoleutdanning.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2009
Kategori: 
Skole, undervisning
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

Oahppodássi SOF-guovllu (guovlu gos Sámediggi juolluda doarjagiid) álbmogis gaskal 24 ja 65 jagi čájeha ahte leat eanegat geat eai leat čađahan joatkkaoahpahusa riikagaskameari ektui. Nuppedáfus lea nissoniin SOF- guovllus relatiivalaš oallugiin čađahuvvon universitehta- dahje allaskuvlaoahppu. Bieđggoássan guovlluin lea dat oassi stuorit go riikagaskamearri, ja čoahkkebáikkiin lea fas veaháš vuollelis dan. SOF- guovllu dievdduid gaskkas lea oassi geain lea universitehta- dahje allaskuvlaoahppu unnit go riikagaskamearri, erenoamážit lea nu čoahkkebáikkiin.

SOF-guovllus leat unnit nuorat geat jotket vuođđoskuvllas njuolga álbmotallaskuvlii dahje joatkkaskuvlii, dan ektui mo lea dilálašvuohta ohppiin muđui riikkas.

Ohppiidmolsašupmi joatkkaskuvllas čájeha maiddái ahte SOF-guovllus unnibut čađahit normerejuvvon áigái ja eanegat heitet. Nu lea erenoamážit bártniid gaskkas. Diet čilgehus lea čielgaseamos fidnofágalaš oahpposurggiin. Diet dilálašvuohta lea unnán rievdan áiggi mielde.

Miellagiddevaš oassi lea ahte njuolggo álgin joatkkaoahpahusa maŋŋil universitehta- ja allaskuvlaohppui lea SOF-guovllus alit riikagaskameari ektui.Unnibut čađahit joatkkaoahpu, muhto sin gaskkas geat čađahit, čájehit logut ahte lea stuora beroštupmi gazzat universitehta- dahje allaskuvlaoahpu.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2008
Kategori: 
Skole, undervisning
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

Kapitlet utdanning tar for seg utdanningsnivåene fordelt på grunnskolenivå, videregående skole nivå og utdanning på høgskole/universitetsnivå, relatert til årene 1993, 2002 og 2007. Dette gjøres i forhold til landsgjennomsnittet og sammenlignbare områder utenfor SUF – området. Frafallet i de ulike kategoriene ligger på mellom 2.7 og 3.7 prosent, men synes ikke å ha noen tendenser.