Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2016
Tjaelijh: 
Kolbjørn Rafoss
Kjell Hines
Dag Broch
Bente Ovedie Skogvang
Kevin Johansen
Torkel Rasmussen
Ketil Lenert Hansen
Jon Todal

I denne studien av ungdom i Finnmark har vi sett på bruk av ulike fritidsarenaer. Vi finner at det er variasjoner mellom samisk- og norsktalende ungdommer. Det generelle bildet er at samisktalende ungdom er mer aktiv enn norsktalende ungdom. Dette kan forklares med at samisktalende ungdommer deltar mer på fritidsarenaen og friluftslivsarenaen. Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser at det er flere markante forskjeller mellom samisk- og norsktalende ungdommer. Snøscooterkjøring og høstingsaktiviteter er viktigere handlingsarenaer for samisk- enn norsktalende ungdommer. Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser imidlertid at kjønnsforskjeller kan forklare disse variasjonene. Samisktalende gutter driver i langt større grad enn samisktalende jenter med høstingsaktiviteter og bruker hyppigere snøscooteren til ulike aktiviteter. Studien viste også at det var noen markante variasjoner i bruk av fritidsarenaer blant ungdom i ulike kommuner. Samisktalende ungdom i Indre Finnmark og Porsanger skiller seg ut ved at de hyppigere kjører snøscooter og oftere drar i utmarka for å høste.

Kulturskole-Norge består av over 400 kommunale kulturskoler av varierende størrelse og kvalitet. Kulturskolene er prisgitt lokaldemokratiets økonomiske prioriteringer. Flere kulturskoler opplever ofte nedskjæringer når kommunen skal vedta sine budsjett. Levende kulturskoler er viktig for at barn og unge skal få utvikle sine kreative og kunstneriske sider. Kulturskolene gir barn og unge sjøltillit, skaper vinnere, er helsebringende og skaper bolyst. Kulturskolene i samiske områder sørger for at samiske barn og unge får utvikla sine kreative og kunstneriske sider. Kulturskolen skal være for alle.

Forskning viser at festivalene bidrar til å skape identitet og kulturelle løft med forankring i lokalsamfunn, noe som er særlig tydelig for samiske festivaler, og det viser seg at deres tyngde, gjennomslagskraft og oppslutning skaper ringvirkninger også utenfor det kulturelle nedslagsfeltet. De samiske festivalene bruker blant annet musikk og joik som middel for å nå ungdommen, som skal bringe egen kultur og andres oppfatning av lokalsamfunn videre. Festivaler som tar et ansvar for samisk kulturformidling innen aktuelle temaer, mottar støtte fra offentlige organer, og det er derfor viktig at deres aktiviteter synliggjøres. I dette kapitlet redegjøres det for ulike festivaler i Norge med samisk innhold. Festivalenes vektlegging av det å synliggjøre og formidle samisk kunst, kultur og språk, og deres bidrag til å være kulturelle møteplasser og kulturarenaer for barn og unge, er satt i sentrum. De festivalene som mottar direkte støtte på Sametingets budsjett, er beskrevet. For innhenting av informasjon har jeg benyttet offentlig tilgjengelig statistikk, gjennomført samtaler med festivalarrangører og festivaldeltakere ansikt til ansikt og via telefon og e-post, samt studert festivalenes nettsider. Oversikten er ikke uttømmende, da eksakte tall mangler på flere områder. Alle tallene som fremkommer, er heller ikke direkte sammenlignbare, da de ulike festivalene teller for eksempel publikum og antall besøkende på ulike måter. Dette understreker også behovet for mer forskning både på samiske festivaler og urfolksfestivaler både her hjemme og internasjonalt.

Det har i liten grad eksistert kvantitativ kunnskap om samisk lærertetthet i Norge. Fra mange hold har det vært hevdet at det er en sterk mangel på samisklærere, og andre har hevdet at samisklærere ikke alltid er formelt kvalifisert til å undervise. I artikkelen kartlegges antall samisklærere i Norge i alle samiske språk det undervises i, både for grunnskolen og videregående opplæring.
Artikkelen har også registrert formalkompetansen til samtlige samisklærere, både deres pedagogiske kompetanse og formalkompetansen i samisk språk. Undersøkelsen viser at flere samisklærere mangler pedagogisk kompetanse sammenliknet med gjennomsnittet for lærere for øvrig i Norge. Samtidig ser vi at formalkompetansen i samisk språk er svært høg.
Det er mange elever for hver lulesamiske lærer, elevtettheten her er den samme som for Nordland for øvrig og faktisk høgere en elevtettheten i Bodø. Dette viser at det er en klar mangel på lærere med lulesamisk språkkompetanse.

For nordsamisk og sørsamisk er elevtettheten vesentlig lavere, slik at lærermangelen ikke er like prekær her på kort sikt. Imidlertid viser aldersgjennomsnittet at det er en betydelig mengde samisklærere som går av de neste ti årene, og søkingen til samisk lærerutdanning har vært svært lav. Derfor risikerer vi å ha langt færre samisklærere om ti og tjue år enn i dag, om ikke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger økes betraktelig.

De mest omfattende samiske medietilbudene for barn er NRKs samiskspråklige barneprogram på TV, YLE – finsk rikskringkastings barneprogram på radio, den samiskspråklige avisa Ávvirs barnesider og tegneseriebladet Bamse. De mest omfattende samiske medietilbudene til ungdom er YLE Sápmis radioprogram for ungdom, de to ungdomsbladene Nuorat og Nuoraidmagasiidna Š og NRK Sápmis nettside «NuFal».

Ingen land har tilbud til samiske ungdommer på TV. I Norge er det heller ikke noen tilbud til samiske ungdommer på radio. NRK og Sveriges radios tilbud til samiske barn på radio er langt dårligere enn tilbudet i Finland. På den andre siden er TV-tilbudet til samiske barn dårligere i Sverige og Finland enn i Norge. TV- og radiotilbudet til samiske barn og ungdommer kunne vært bedre dersom mediehusene oftere hadde sendt samiske programmer produsert i nabolandene. En stor del av de skriftlige tilbudene til samiske barn og unge er ikke i egne medier beregnet for aldersgruppen. Derimot er de i medier beregnet for voksne. Generelt sett henger en del av de samiske medieprodusentene etter i den teknologiske utviklingen og bruker i liten grad mulighetene digital publisering gir. Noen av de eksisterende medietilbudene til samiske barn og ungdommer har dårlig brukervennlighet, og er av den grunn vanskelig tilgjengelige. Denne artikkelen er preget av at det er lite tilgjengelig statistikk om samiske medier for barn og ungdom. Dette gjelder spesielt for mottakersiden, der det er vanskelig å si noe om bruken av mediene og hvilken betydning de har for mottakerne – altså samiske barn og ungdommer.

Ny forskning viser at mange samer rapporterer ulike former for selvopplevd diskriminering. Målet med dette kapittelet er å gi en oppdatert kunnskapsstatus om diskrimineringsutfordringer samer står overfor i Norge. Vi skal kartlegge forekomsten av selvrapportert diskriminering blant voksne samer i alderen 18–69 år, studere hvor diskrimineringen skjer, og identifisere hvem som utøver den, og hvordan individet forholder seg til det å bli diskriminert.

Tallmaterialet bygger på innsamlede kvantitative data fra 2012 fra 11 600 individer (både samer og majoritetsnordmenn), fra 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge. Studien er en del av helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, kalt SAMINOR 2-undersøkelsen, som var en spørreskjemaundersøkelse som ble sendt ut til kommuner i Nord-Norge og Trøndelag. I utvalget har omtrent én av fem opplevd diskriminering. Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert, sier diskrimineringen har skjedd de siste to årene. Samer opplever langt oftere å bli diskriminert enn majoritetsnordmenn. Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer den høyeste forekomsten av diskriminering, både diskriminering skjedd før de siste to årene og de siste to årene. Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert av samer, var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet. Samiske kvinner rapporterte høyest for kjønnsbasert diskriminering. Samer opplever diskriminering på flere arenaer. Den mest vanlige arenaen er på skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Videre rapporterer mange samer å ha blitt møtt med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når de går i butikken eller ved restaurantbesøk. Samer har opplevd/opplever i langt større grad diskriminering fra medelever/studenter, lærere/andre ansatte på skolen, arbeidskollegaer, offentlige tjenestemenn, annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.
Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som melder saker inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Det mest brukte kunnskapsgrunnlaget for artiklar i publikasjonen Samiske tall forteller har til no vore statistikkar baserte på data frå det vi har kalla STN-området. Desse geografisk baserte statistikkane har gjeve mykje ny kunnskap om samiske samfunn. På ein del samfunnsområde ville ein etnisk basert statistikk ha gjeve meir relevant kunnskap enn ein geografisk basert, men i Noreg har ein ikkje datagrunnlag som kan brukast til å laga statistikk basert på etnisitet. Artikkelen rår til at Statistisk sentralbyrå held fram med å produsere samisk statistikk basert på data frå STN-området. Vidare rår artikkelen til at det blir sett i gang eit utgreiingsarbeid for korleis ein metodisk best kan kartlegge den samisktalande folkesetnaden i Noreg. På ein del samiske samfunnsområde manglar det statistikk. Her må det vurderast kva som i framtida er mogleg å skaffe fram av data .

«Fagleg analysegruppe for samisk statistikk» har avslutta sin andre fireårige oppnemningsperiode, og gruppa har stått bak utgjeving av i alt åtte rapportar med fagartiklar, Samiske tall forteller 1–8. På grunnlag av tilgjengeleg statistikk har artikkelforfattarane kommentert og analysert endringar i samiske samfunn. Mange av forfattarane i Samiske tall forteller har òg kommentert og vurdert det datagrunnlaget som dei byggjer artiklane sine på, og oppsummeringa i denne artikkelen baserer seg på dei forfattarkommentarane og vurderingane.

Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2016
Kategorije: 
Statistihke
Tjaelijh: 
Jon Todal

Det mest brukte kunnskapsgrunnlaget for artiklar i publikasjonen Samiske tall forteller har til no vore statistikkar baserte på data frå det vi har kalla STN-området. Desse geografisk baserte statistikkane har gjeve mykje ny kunnskap om samiske samfunn. På ein del samfunnsområde ville ein etnisk basert statistikk ha gjeve meir relevant kunnskap enn ein geografisk basert, men i Noreg har ein ikkje datagrunnlag som kan brukast til å laga statistikk basert på etnisitet. Artikkelen rår til at Statistisk sentralbyrå held fram med å produsere samisk statistikk basert på data frå STN-området. Vidare rår artikkelen til at det blir sett i gang eit utgreiingsarbeid for korleis ein metodisk best kan kartlegge den samisktalande folkesetnaden i Noreg. På ein del samiske samfunnsområde manglar det statistikk. Her må det vurderast kva som i framtida er mogleg å skaffe fram av data .

«Fagleg analysegruppe for samisk statistikk» har avslutta sin andre fireårige oppnemningsperiode, og gruppa har stått bak utgjeving av i alt åtte rapportar med fagartiklar, Samiske tall forteller 1–8. På grunnlag av tilgjengeleg statistikk har artikkelforfattarane kommentert og analysert endringar i samiske samfunn. Mange av forfattarane i Samiske tall forteller har òg kommentert og vurdert det datagrunnlaget som dei byggjer artiklane sine på, og oppsummeringa i denne artikkelen baserer seg på dei forfattarkommentarane og vurderingane.

Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2013
Tjaelijh: 
Jon Todal
Torkel Rasmussen
Kevin Johansen
Kaisa Rautio Helander
Yngve Johansen
Magritt Brustad
Ammar Ali Hassan
Torkjel M. Sandanger

Det er en klar tendens i statistikkene som legges fram, at bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner ikke har kommet opp på et nivå der de dekker utgiftene kommunene og fylkeskommunene mener de har på grunn av tospråklighet. Bevilgningene til den enkelte kommune og fylkeskommune har stort sett vært de samme siden 2005. Det vil si at det er en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet når man tar hensyn til konsumprisindeksen. Bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter viser stor variasjon fra år til år. Bevilgningene går noe ned i årene 2001–2006. De øker med 296,9 prosent i perioden 2007–2009, mens de minker med 24,0 prosent i årene fram til 2013. Bevilgningen av driftsstøtte til samiske språksentre øker kraftig i perioden 2001 til 2013 fra 1,6 til 10,8 millioner kroner. Økningen skyldes både en stor økning i antall språksentre og en reell økning til det enkelte senter.

Fagpersoner med kompetanse i samisk på høgere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket. I ei tid der behov for høgere samisk kompetanse er økende, er det viktig å få et bilde av om studiepoengproduksjonen i samisk, basert på avlagte eksamener i språket ved høgere utdanningsinstitusjoner, er økende eller går ned. Studieprogrammer i samisk på høgere nivå vil være med på å styrke samiske språks status både i samiske samfunn, og i storsamfunnet. Artikkelen ser på tendensen i høgere utdanning i samisk de siste fem årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt. Som analyseområde er valgt de seks kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk. Formålet i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen. Analysen viser at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.
Det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt. Veimyndighetene mangler retningslinjer i den såkalte skiltnormalen, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt. Den offentlige bruken av samiske stedsnavn er regulert i henhold til stedsnavnloven. Analysen viser at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.

Undersøkelser har vist at noen typer tradisjonskost, dvs. mat fra lokalmiljøet, blir benyttet i relativt stor grad i husholdningen i Nord-Norge. Lokal mat er ofte rik på næringsstoffer, men noen matvarer kan i tillegg til høyt innhold av næringsstoffer også inneholde miljøgifter. Dette gjelder da ofte mat fra havet.

Dokumentasjonen har vært mangelfull med hensyn til innholdet av persistente organiske miljøgifter og tungmetaller i reinkjøtt. Nyere forskning har imidlertid vist at reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge inneholder svært lave nivåer av miljøgifter, og at det ikke er grunn til å tro at konsum av reinkjøtt utgjør noen helserisiko for mennesker grunnet miljøgifter. Tvert imot har reinkjøttet vist seg å inneholde betraktelig høyere nivåer av en rekke næringsstoffer sammenliknet med storfekjøtt.

Mølja, eller fersk torsk, lever og rogn, har vært, og er fortsatt viktig for å opprettholde god vitamin D-status for kystbefolkningen i nord i mørketiden. Befolkningen er derimot advart mot å spise fiskelever fra fjordfisk, grunnet innholdet av miljøgifter.

Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som dreier seg om miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma. I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner, er ikke kjent.

Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2013
Kategorije: 
Gïele
Tjaelijh: 
Jon Todal

Statistikk er ein nyttig reiskap i det politiske arbeidet for å styrke minoritetsspråk. For å få til ei god offentleg språkplanlegging er det viktig å vita kor mange som forstår språket, kor mange som snakkar det, kor mange som les og skriv det, kor gamle desse er og kvar dei bur, kor mange familiar som overfører språket på uformelt vis mellom generasjonane heime, kor mange som kjem i kontakt med språket i barnehagen og på skulen, kor mykje språket blir brukt i dei mest populære media, og i kor stor grad ein kan bruke språket i møte med offentleg forvaltning.

Å få tal for alt dette er likevel ikkje nok for å få til ei god språkplanlegging. For å kunna tolke tala, må vi òg ha samanliknbare tal som syner endringar over tid. Ein må helst vita i kva retning utviklinga går, før ein set inn eventuelle tiltak.

Det meste av forsking på samiske språk er gjort innanfor grammatikk og språkhistorie. Denne forskinga konsentrerer seg om sjølve språket, meir eller mindre uavhengig av samfunnstilhøve. I dei siste åra er det likevel gjort ein del forskingsarbeid som ser samisk språk i eit samtidig samfunnsperspektiv. Dei fleste av dei sistnemnde arbeida har teke opp spørsmål knytte til språkskifte, revitalisering og etnisk identitet, og faktagrunnlaget har då oftast vore djupintervju. Tal og statistikk er såleis heller uvanlege innslag i samisk språkforsking. Her skal vi sjå nærare på det som likevel finst av publiserte kvantitative kjelder og publisert kvantitativ forsking på samisk språk. Dei rapportane og artiklane som vi ser på, inneheld fleire statistikkar og kvantitative opplysningar enn dei som vi drøftar her. Prinsippet for utvalet er at vi har sett etter tal som kan fortelja oss noko om endringar i den samiske språksituasjonen. Vi ser på fem område: (1) kjelder for det totale talet på samisktalande, (2) kvantitativ forsking som seier noko om overføring av samisk språk i heimane, (3) statistikk for val av språk i grunnskulen etter 1990, (4) oppdragsforsking om bruk av samisk i offentleg forvaltning etter innføringa av forvaltningsområdet for samisk språk og (5) tal for situasjonen for samisk skriftspråk.

Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2012
Tjaelijh: 
Torunn Pettersen
Paul Inge Severeide
Ann Ragnhild Broderstad
Kjetil Sørlie
Per Selle
Kristine Strømsnes
Jon Todal

Innbyggertallet i Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Vi har opplevd særlig stor vekst de siste årene. Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer. Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1,3.

Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene. Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning. Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005, da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart. Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land, kombinert med finanskrise i Europa, har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.

Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer bare i 2011. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.

Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nord norske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser. Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som trekker til seg folk og bidrar dels til å holde folketallet i de nordligste fylkene oppe, men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og en tydelig sentralisering innen landsdelen.

Går vi på nivå under fylker og ser hvilke kommuner som har hatt størst og minst vekst de siste fem årene, finner vi klare geografiske forskjeller. Blant de 34 kommunene som hadde en vekst på 10 prosent eller mer, finner vi 21 kommuner eller om lag 60 prosent i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent av dem å finne i de tre nordligste fylkene.

I mange distriktskommuner går folketallet ned. På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn. De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge. Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene.

En registerstudie som følger utflyttet befolkning over tid, er gjennomført av Senter for samisk helseforskning i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011–2012 Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret, hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning. Registeret har informasjon tilbake til 1964. Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33–57 år (nå i alderen 36–60 år). Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950–74.

Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og norsk bosetning, totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør.

Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer – 11 546 gutter og 11 451 jenter. Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra sin oppvekstkommune og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 %). Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn. Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldersgruppene. En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.

Samiske kjerneområdene er svært aktive innenfor den representative demokratiet. På en rekke områder viser det seg at det er de samene som står i Sametingets valgmanntall, som er de mest aktive også i den norske politiske kanalen, og gjerne mer aktive enn ikke-samer i de samme områdene. Så langt er det lite som tyder på at framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til mindre interesse for den norske politiske kanalen blant den samiske befolkningen. Snarere ser det ut som om framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til økt generell politisk interesse og aktivitet blant den samiske 5

befolkningen, og da særlig blant dem som har valgt å stå i Sametingets valgmanntall.

Vi finner også forskjeller mellom de manntallsregistrerte og de uregistrerte samene med hensyn til politisk orientering og aktivitet. Hva dette eventuelt på sikt vil kunne føre til, er usikkert, men i en vurdering av det klare skillet mellom registrerte og uregistrerte samer som denne artikkelen tydeliggjør, kommer en ikke utenom hvordan den enkelte opplever og vurderer Sametinget og dets arbeid.

I de samiske kjerneområdene er svært lav tillit til Sametinget hos dem som har valgt å ikke stå i Sametingets valgmanntall, og at denne mangelen på tillit er noe de deler med den ikke-samiske befolkningen i de samme områdene. De samepolitiske utfordringene knyttet til dette blir ikke mindre av at vi også finner at en stor del av dem som står i manntallet, ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av samepolitikken, og verken har høy tillit til Sametinget som institusjon eller den jobben som blir gjort der. Det mangler med andre ord ikke på viktige strukturelle og strategiske utfordringer for det samiske samfunnet.

I Samiske tall forteller 4 gjekk inn på dei ymse tala for språkval i barnehage og skule, og vi brukte særleg mykje plass på å drøfte den store nedgangen over tid for faget samisk som andrespråk. Mange av dei tendensane som vi har sett i dei siste åra, heldt fram også i skuleåret 2011/12, og vi viser til artikkelen frå i fjor for meir grundige kommentarar enn dei vi kjem med her.

Ein tydeleg tendens i tala for 2011/12 er den store auken i talet på elevar med samisk som fag i den vidaregåande skulen. Dette er positivt for framtida for samisk språk. Positivt er det òg at talet på elevar med samisk som førstespråk i grunnskulen held seg relativt stabilt. Tala for samisk i barnehagen er òg relativt stabile (iallfall når vi tek omsyn til den generelle nedgangen i barnekulla i Nord- Noreg ).

Framleis har andrespråksfaget i grunnskulen problem. Her ser vi no ein samla nedgang på 41 % frå skuleåret 2005/2006 til 2011/12. Moglege årsaker til denne nedgangen vart grundig drøfta i Samiske tall forteller for 2011.

Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2012
Kategorije: 
Gïele
Tjaelijh: 
Jon Todal

I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval i barnehage og skule, og vi brukte særleg mykje plass på å drøfte den store nedgangen over tid for faget samisk som andrespråk. Mange av dei tendensane som vi har sett i dei siste åra, heldt fram også i skuleåret 2011/12, og vi viser til artikkelen frå i fjor for meir grundige kommentarar enn dei vi kjem med her.

Ein tydeleg tendens i tala for 2011/12 er den store auken i talet på elevar med samisk som fag i den vidaregåande skulen. Dette er positivt for framtida for samisk språk. Positivt er det òg at talet på elevar med samisk som førstespråk i grunnskulen held seg relativt stabilt. Tala for samisk i barnehagen er òg relativt stabile (iallfall når vi tek omsyn til den generelle nedgangen i barnekulla i Nord-Noreg ).

Framleis har andrespråksfaget i grunnskulen problem. Her ser vi no ein samla nedgang på 41 % frå skuleåret 2005/2006 til 2011/12. Moglege årsaker til denne nedgangen vart grundig drøfta i Samiske tall forteller for 2011.

Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2011
Kategorije: 
Gïele
Tjaelijh: 
Jon Todal

Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel samisk som andrespråk i grunnskulen. Dette talet heldt fram med å gå ned dette skuleåret, slik det har gjort kvart år dei siste fem åra. Faget samisk som andrespråk har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006.

I nordsamisk som andrespråk har talet på elevar gått ned med heile 40 % sidan 2006.

Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2011
Kategorije: 
Mïrrestalleme
Tjaelijh: 
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Jon Todal
Yngve Johansen

På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området. I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år. Sannsynligheten for å bli 75 år for 15- åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %. I STN-området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden. I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp. I reindrift og jordbruk er 80 % av mennene enten siidainnehavere eller hovedbrukere, og 97 % har sitt hovedyrke i fiskeriene. Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt. I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29 år. I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk. På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %. I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet. Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.

Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2011
Tjaelijh: 
Jon Todal
Ole-Bjørn Fossbakk
Ann Ragnhild Broderstad
Else Grete Broderstad
Yngve Johansen
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad

Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel samisk som andrespråk i grunnskulen. Dette talet heldt fram med å gå ned dette skuleåret, slik det har gjort kvart år dei siste fem åra. Faget samisk som andrespråk har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006. I nordsamisk som andrespråk har talet på elevar gått ned med heile 40 % sidan 2006.

Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn. Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr. Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned brukene sine. Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen. Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt, oppleves som lite realistiske. For mange framstår økt uttak av rovdyr som den eneste effektive løsningen. Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig, og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden.

Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan. De første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter, mens staten tidligere bidro til å forvalte området. De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler. Lokale forvaltningsorganisa- sjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen, samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett.

Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene, trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over tid i mange områder. Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis, og dette utgjør fremdeles en viktig nærings- inntekt for mange.

Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning.

3

Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning. Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990– 2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet. Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter. Årsakene kan være mange og sammensatt. Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon. Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene. Dette kan ses i sammenheng med at historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning, der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater. Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder. Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider. Som grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.

På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området. I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år. Sannsynligheten for å bli 75 år for 15-åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %. I STN- området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden. I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp. I reindrift og jordbruk er 80 % av mennene enten siidainnehavere eller hovedbrukere, og 97 % har sitt hovedyrke i fiskeriene. Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt. I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29

4

år. I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk. På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %. I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet. Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.

Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjettet til kulturformål økt fra 102 millioner til 161 millioner. I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang. Antall søknader i denne perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter. 25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur. Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet. Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål. Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å harmonere.

Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2010
Tjaelijh: 
Johan Áilo Kalstad
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Yngve Johansen
Jon Todal

Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet når det gjelder tilbud, oppslutning og rammevilkår. I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget. Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer. Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker. Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en framgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud. På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000. På den annen side er opplaget til de samiskspråklige avisene nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir. Ni av ti samer har i dag tilgang til Internett. Bruken av samiske internettmedier er også i framgang, særlig blant de yngre.

Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. I 2009 hadde 321 av landets 430 kommuner personer med stemmerett ved sametingsvalget. 26 kommuner hadde mer enn 100 i valgmanntallet, mens syv hadde mer enn 500. Helt siden det første sametingsvalget har kommunene Kautokeino og Karasjok hatt de størst manntallene på kommunenivå. Spesielt stor økning har det vært i kommunene Tromsø og Alta.. Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende. Valgmanntallet i 2009 viser at 53 % av de innmeldte er menn. Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene – i 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år. I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets. Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet

Folketallet i STN-området har sunket med 16 % de siste 20 årene. Særlig i Vest- Finnmark er denne utviklingen tydelig, mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark. I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 %. Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen. I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd i stedet for et fødselsoverskudd, som det var på 1990-tallet. Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning i STN-området.

Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge. STN-området har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN-området nord for Saltfjellet (de store

byene ekskludert). Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning både for kvinner og menn. I tillegg kommer det fram at andelen er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien. Det framkommer ingen markant forskjell mellom områdene innenfor og utenfor STN når det gjelder sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe høyere i STN-områdene enn i områdene utenfor nord for Saltfjellet.

Om elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år eller ikke, har stor betydning for deres senere utdanningsnivå. Over 50 % av dem som har gjennomført videregående opplæring innen fem år fra 1994 til 1996, har i dag universitets-/høgskoleutdanning, mens 10 % av dem som ikke gjennomførte videregående opplæring innen fem år, har det samme. Det er ca. 15 % flere kvinner enn menn som har tatt høyere utdannelse. Under 50 % av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, bor i STN-området i dag. Det er 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, som bor i STN-området, enn av dem som fullførte videregående opplæring innen fem år.

Den tydeligste tendensen i tallene for samisk språk i barnehage og skole for året 2009/2010 er at tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen fortsatte å gå nedover. Det er en samlet nedgang på litt over 23 % siden 2005. Det er først og fremst tallet på elever med nordsamisk som andrespråk som går ned.

Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2010
Kategorije: 
Gïele
Tjaelijh: 
Jon Todal

 

Den tydelegaste tendensen når det gjeld samisk språk i barnehage og skule for året 2009/10, er at talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen held fram med å gå nedover. Dette talet har no gått ned med til saman 709 elevar sidan toppåret 2005/06. Det er ein samla nedgang på litt over 23 % sidan 2005.

Det er først og fremst talet på elevar med nordsamisk som andrespråk som går ned. Det har gått ned frå 1 891 i skuleåret 2005/06 til 1 194 i 2009/10, noko som er ein nedgang på 39 % sidan 2005.

Ut frå målsetjinga om å styrkje samisk språk er dette ein svært negativ tendens. For å motverke denne tendensen, må det setjast inn tiltak:

  • Ein må straks endre reglane for fag- og timefordelinga for elevar med samisk som andrespråk i grunnskulen, slik at det å velje samisk ikkje blir ei meirbelastning.
  • Ein må setje i gang forsking for å kartleggje meir nøye kva som er årsakene til den sterke nedgangen i talet på elevar som vel nordsamisk som andrespråk.
Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2009
Tjaelijh: 
Magritt Brustad
Svanhild Andersen
Jon Todal
Yngve Johansen

Resultatene presentert i denne rapporten viser at det ikke er funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen, slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper.

Antall sysselsatte i primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske i samiske bosetningsområder er redusert i løpet av de siste tiårene.
Nedgangen i antall årsverk i samisk reindrift utgjør i gjennomsnitt 16 prosent for tidsrommet 1990–2008. I samme tidsrom ble antall fiskere i de fleste kommunene innenfor SUF-området redusert med mellom 50 og 60 prosent. Innen jordbruk gir nedgangen i antall gårdsbruk på nærmere 60 prosent i SUF-området i tidsrommet 1989–2005 en indikasjon på at antall sysselsatte også i denne næringen er sterkt redusert.

I de tre årene fra 2006 til 2009 gikk tallet på grunnskoleelever med opplæring i Samisk som andrespråk ned med 593 elever. Det vil si at faget mistet 29 % av elevene sine de tre siste årene. I den samme perioden gikk tallet på samiske barnehager ned fra 67 til 60. Det samlede tallet på barn som er i samiskspråklige barnehagetilbud, gikk også noe ned, men tallet på grunnskoleelever med Samisk som førstespråk har holdt seg relativt stabilt i denne perioden.

Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser at det er flere som ikke har gjennomført videregående opplæring enn landsgjennomsnittet. På den annen side har kvinner i SUF-området en relativt høy andel som har fullført universitets- eller høgskoleutdanning. I spredtbygde strøk er andelen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den er litt under i tettsteder. Blant menn i SUF-området er andelen av dem som har universitets- eller høgskoleutdanning, lavere enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder det på tettsteder.

Gjennomstrømmingen i den videregående skolen viser også at færre fra SUF-området fullfører på normert tid og flere slutter. Det gjelder særlig blant guttene. Dette bildet er tydeligst på yrkesfaglig studieretning. Denne situasjonen har endret seg lite over tid.

Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2009
Kategorije: 
Skuvle, ööhpehtimmie
Tjaelijh: 
Jon Todal

I dei tre åra frå 2006 til 2009 gjekk talet på grunnskuleelevar med opplæring i Samisk som andrespråk ned med 593 elevar. Det vil seia at faget har mist 29 % av elevane sine dei tre siste åra.

I den same perioden gjekk talet på samiske barnehagar ned frå 67 til 60. Det samla talet på born som er i samiskspråklege barnehagetilbod, gjekk òg noko ned, medan talet på grunnskuleelevar med Samisk som førstespråk heldt seg relativt stabilt i perioden.

Såarhte: 
Full rapport
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2008
Tjaelijh: 
Paul Inge Severeide
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Jon Todal
Yngve Johansen
Såarhte: 
Artihkele
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2008
Kategorije: 
Gïele
Tjaelijh: 
Jon Todal

Elevtallet i samiskfaget i grunnskolen er avgjørende for hvor mye samisk vil bli brukt skriftlig i framtida. Men også for samisk talespråk er skolen viktig. Derfor er det av interesse å se nærmere på endringer i antallet elever med samisk i fagkretsen.

Tallene i tabellene nedenfor er stort sett hentet fra Grunnskolens informasjonssystem på Internett (GSI)1. Dersom ikke annet er opplyst, er tallene fra denne kilden. Dessverre er tallene fra og med skoleåret 1998/99 til og med skoleåret 2005/06 ufullstendige på GSI, og de er vanskelige å sammenlikne med de tallene som vi har før og etter den tid. Opplysninger om antallet elever som fulgte fagplanen ”Samisk språk og kultur” i disse årene er seinere tatt vekk fra internett. Noen steder i tabellene nedenfor er likevel riktige tall fra disse årene hentet fra andre steder. For nærmere opplysninger om dette: Se fotnoter til tabellene.

Etter skolereformen av1997 har det vært enda en skolereform i Norge, i 2006. I den siste reformen ble ordningen fra 1997 med elevvalg mellom to ulike fagplaner i samisk som andrespråk tatt bort. For å kunne sammenlikne tallene best mulig over tid har vi derfor i tabellene nedenfor slått sammen alle de elevene i samisk som etter fagplanen av 1997 ikke hadde valgt samisk som førstespråk, og kalt dem elever i samisk som andrespråk.

De fleste av tallene i tabellene nedenfor omfatter tidsrommet 1997/98 – 2007/08. I denne perioden var det bare marginale endringer i kullstørrelsene som begynte på skolen. Slike endringer kan derfor ikke forklare endringer i antall grunnskoleelever med samisk.

I den grad vi har brukt tall fra tida før 1997/98 er disse hentet fra Todal 2002:89- 101.